Må alt i livet alltid være positivt?

Vi oversvømmes i media av «Tenk deg lykkelig», «Bli mer positiv!» osv – det legges en forventning om at vi alltid må være positive, det virker ikke å være rom for de dårlige dagene, eller de mindre gode periodene i livet. Vi vet alle at de er der, og på et eller annet tidspunkt mest sannsynlig vil komme, også til oss.

Det er da skremmende å se at andelen psykiske lidelser virker å øke, i takt med at de positive forventningene til at livet alltid må være bra er svært fremtredende. Det er bevist at det å ha en overdreven positiv holdning kan være skadelig, og hvorfor kan vi ikke bare akseptere at livet går opp og ned. Akseptere at livet også kan være vondt og vanskelig, og at ikke alt er positivt, alltid.

Jeg har selv stor tro på å jobbe kognitivt med seg selv, å jobbe kognitivt med det å irritere seg mindre over andre mennesker og å fokusere på positive ting, men aksepter også det faktum at ting kan gå dårlig, og at noen dager faktisk ikke er «top notch».

Selv tror jeg at vi kommer langt med å akseptere vår egen situasjon, så langt det er mulig – sett deg et postivt mål, når livet ikke er barmhjertig, du kommer dit etterhvert 🙂

«CathrineLykke» i et lykkelig øyeblikk med et glass hvitvin 😉

 

Lykken er.. å irritere seg mindre over andre!

Lykken er..

Lykken er å kunne mestre å forholde seg til alle mennesker uten å la seg affisere nevneverdig – mener jeg!

Se for deg at du står i kø på butikken, og kjenner at noen går på deg bakfra. Min første tanke hadde nok vært ”Javel? Det må da gå an å se seg for!?”, og deretter hadde jeg nok snudd meg irritert for å se hva dette var for noe. Kjenn på hva slags følelser du hadde hatt i kroppen hvis noe slikt hadde skjedd deg.

Når du snur deg ser du umiddelbart en mann med både førerhund og hvit stokk. Hva hadde du tenkt og følt da, i forhold til at du nettopp ble gått på bakfra?

Jeg går ut ifra at de fleste av oss hadde fått endrede følelser, og umiddelbart hadde gått fra å føle oss irriterte, til å føle noe nærmere skyldfølelse og empati.

Vi opplever alle uønskede hendelser, og noen mennesker oppfører seg på måter som vi har problemer med å takle, akseptere eller forholde oss til.

Mitt tips til å kunne forholde seg bedre til mennesker og situasjoner man opplever som krevende er å gi de slike ”hvite stokker”. Dette er noe man benytter i kognitiv terapi. Hvite stokker virker på en måte som en ”unnskylding” for oppførselen – altså alternative måter å tenke på.

Bruk dette på barnet som hylskriker/gråter på toget når du skal hjem fra jobb fredag ettermiddag, damen som sniker foran deg i køen på butikken og familiemedlemmet som forteller deg så tydelig hvordan du skal leve ditt liv.

Eksempler på hvite stokker som kan brukes i forhold til barnet er:

–       Han er bare et barn

–       Å gråte er et av et lite barns få muligheter til å uttrykke seg

–       Det er mulig at barnet faktisk har store smerter

Det viktigste med slike ”hvite stokker” er ikke nødvendigvis at de er sanne, men at de er troverdige og gjør at du kan endre din måte å tenke rundt denne situasjonen på. Tenk så deilig å klare å irritere seg mindre i hverdagen?

Livet er for kort til å bruke størstedelen av vår våkne tid på å irritere oss over andre – vi har jo garantert noe ved personligheten vår som noen andre har irritert seg over også 🙂

Jeg irriterte meg for eksempel da jeg fikk denne isen på Deli de Luca, hvor jeg tidligere hadde fått isen min i fine kuler – de hvite stokkene jeg gav den unge gutten bak disken var:

–       Sikkert første dag på jobben

–       Sikkert nylig blitt dumpet av kjæresten! 😉

Lykke til med å gi ”hvite stokker” til menneskene rundt deg! Jeg lover at det virker, om du bruker det systematisk:)

 

Kognitiv terapi

Livet kan være vanvittig urettferdig. Livet kan føles både vanskelig og krevende. Livet kan også føles så utrolig bra.

Vi har alle våre ting – vi har alle noe vi bør jobbe med. Vi kan alltid bli mer bevisste.

Min pågående videreutdanning i kognitiv terapi gjør at jeg får kompetanse til å hjelpe mennesker i alle livssituasjoner – for det dette handler om er at vi alle ser på verden med våre egen «briller». Vi fortolker ting på bakgrunn av tidligere opplevelser. Dette gjør at vi tenker utallige tanker som vi innen terapien betegner som «negative automatiske tanker», når vi opplever noe som er problematisk.

Slike tanker drar oss ned, og dette er noe man kan jobbe systematisk med for å bli mer bevisste på – og dette vil jeg jeg gjerne dele med dere blogglesere 🙂

Stay tuned,

Cathrine ❤